Russisk MTV

I går ble jeg intervjuet av Russisk MTV. Jeg vet, det er litt sært, men vanvittig gøy. Russisk MTV er i gang med å lage reportasje eller dokumentar om Fuck For Forest. Russisk MTV syntes FFF var en utrolig sløkkete gjeng, og var ute etter folk som kunne bekrefte at de var sløkkete. Russeren Dimirtijv: “Reilly, dere can’t be anywan in nårwei who reilly beleive in deise “fuck for forest”, that dei gieve aneiting to te reinforest?? Wat do yu tink?”. De ville altså gjerne ha noen fra Kvinnegruppa Ottar til å si at Fuck For Forest var skikkelig teite, spesielt siden de nå holder til i Berlin, og har en egen liten porno-bedrift med inntektsrik filmproduksjon, hvor overskuddet skal gå til regnskogen.

Så i går møtte jeg opp i nordnesparken hvor en filmmann innhyret fra TV2 spurte meg spørsmål som ”What is pornography?”, ”Why is pornography bad?” og ”Would you reccomend anybody to join Fuck for forest to save the rainforest?” osv. mens jeg ble filmet. Det var faktisk utrolig kjekt.

Se det, ja!

Det lønner seg altså å tuske rundt i meta-atmosfæren på bloggen min. Plutselig åpner det seg bare en hel verden av nye muligheter. Plutselig var bloggen min kulere enn aldri før.

Ellers, hva har skjedd siden sist? Jeg har ikke skrevet så mye om meg selv egentlig på lang tid, bare masse om alt mulig annet. Jeg har altså vært på Tori Amos-konsert i Oslo, og det var jo fantastisk. Tori Amos er kulest i verden. Og det sier ikke lite, det er faktisk ganske mange kule folk der ute, for eksempel folk som Severus Snape, liksom. Jeg reiste til Oslo med Ekstremt Anonym, noe som jo alltid er spennende. Man vet aldri hva en kveld kan bringe når man tilbringer den med Ekstremt Anonym. Kommer hun til å fortelle vanvittig intressante ting om vin eller ikkeeksisterende figurer? Kommer hun til å redde barn i afrika? Kommer hun til å eksplodere i fjeset på små gryende patriarker? Hver dag er en fest, sammen med Ekstremt Anonym.

Jeg fikk truffet noen gamle kjente, og jeg fikk spist sånne gode snurrebrød med mozarella og sopp i som de selger på Grünerløkka. Jeg fikk gått i afghanertog, jeg fikk sett Sidsel Andresen og Bugge Vesseltof, og jeg fikk være oppe hele natten på opptill flere nachtspiel. Alt i alt en svært fin tur.

Dagen i dag var forsåvidt også en særdeles fin dag. Jeg fikk ny jobb! Så kjøpte jeg ikon-postkort og litografi-kniver og en litografi-plate, og satt i fjellveien og skar litt på litografiplata mi(og på ganske mye annet også). Så ble jeg invitert opp til Sunniva og Mathilde på avslutningsfest for BRU, og det var kanskje det kjekkeste. Der var det mat, kake, snop og jeg fikk badet i boblebasseng sammen med Sunniva og Sondre. Vi tok en del bilder av dette, med flasker som gjorde at det hele så litt suspekt ut, og av Sondre som satte en spiss på hele dekadensen med å sniffe salt gjennom en sammenrullet femtilapp. Jeg tror ikke det var så kjekt for Sondre å sniffe salt, men det ble noen vanvittig kule bilder. Kaspar var en svært flink boy(afrikansk for tjener), som underholdt på alle slags vis. En flott dag, med andre ord. Og i morgen skal jeg intervjues av russisk MTV om Fuck For Forest.

Hvem kan det være?

Konkurranse:

Hvem i all verden kan nummer to fra høyre være?

Pink Floyd og Groucho Marx.

At Pink Floyd og Syd Barrett var noen skikkelige særinger og syrehuer er det liten tvil om. Likevel likte jeg den friheten de lagde oppe i hodet mitt når jeg begynte å høre på dem for en fire, fem år siden. Jeg var utrolig opphangt i Syd Barrett en periode, og hadde det veldig kjekt med dem.

Glad var jeg derfor når jeg i dag fant dette klenodiet. En Groucho Marx-lookalike som åpenbart misliker musikken til Pink Floyd sterkt, men som må gjøre et intervju.

Enjoy!

Om noen lurer på hvem Groucho Marx er, kan dere se dette(hysterisk morsomt):

Katarina har telefon igjen!!!

Hohohoii, dette er sært! Folk kan faktisk ringe til megigjen! Jeg kan få tekstmeldinger, og sende tekstmeldinger med andre! Jeg trenger ikke å sette meg ned med en datamaskin hvær gang jeg vil kommunisere med noen!

Dette er fantastisk!

Jeg har til og med det samme gamle nummeret, 473 55 895.

Snakkes på en telefon nær deg!

Perspektiv på ting.

Om man har det trist og leit er det alltid greit med noe som setter ting i perspektiv.  For å huske at det ofte går værre for andre enn det gjør for deg.

Sånn, ja. Deilige, deilige perspektiv.

In Snape We Trust.

Raserleseløpet er over. Jeg har nå lest de seks første Harry Potter-bøkene, og kan dermed ta del i alle mysteriene og alle spekuleringene i hva som skjer i den siste boken. Det er kjekt. Når jeg var ferdig med bok 6 oppsto det et aldri så lite mysterium her, i min egen lille (umagiske) verden. Det er kjemperart, det plager meg litt (mest fordi jeg egentlig ikke finner noe veldig håndfast som taler min sak i bøkene). Jeg ble rett og slett betatt av Snape. Jeg har forsåvidt alltid vært betatt av Snape, men plutselig bare eskalerte det, trass i den forferdelige tingen som Snape gjør i bok 6 (som jo er grusomt, grusomt, jeg gråt og gråt og gråt). Er det ikke merkelig? Der går Snape og gjør - det værste - mot den beste personen i hele Harry Potter-universet, og jeg sitter igjen med en slags “Åååhh.. stakkars, misforståtte Snape. En skikkelig stor klem er det han trenger.”  Selv synes jeg det er skikkelig sært, men det gir en merksnodig logikk oppe i mitt hode.

 

Se, se… fiiine videoen med bare Snape i. Kjekke (og uomtvistelig *litt* onde) Snape. Som vi glær oss te filmen! Og … heh. Bok 7. Seff.

Det det i alle fall er, er et utrolig kult litterært grep. Hvordan greier hun det? Imponerende, imponerende. Man kan alltids innvende at det hele bare koker ned til at Alan Rickman er hot. Ulovlig hot, faktisk, for en mann som er 61. (Men det kan jo ikke bare være det!) Jeg mener i alle fall bestemt at Snape er på det gode laget. Om det viser seg at han ikke er det, kan vi droppe min “kvinnelige intuisjon” om Snapes indre godhet og bare innrømme at det hele er fordi Alan Rickman er hot. Men likevel: Alan Rickman har stadig ganske lite med bok 6 å gjøre, siden film 5 ikke er på kino engang. Mystisk! Så det gjenstår å se, ett av universets store mysterier: What is it with Snape???

Om mobbing av Ottar

I debatten mellom Rød Ungdoms (RU) ledelse og Kvinnegruppa Ottar, vil vi som
medlemmer av RU uttrykke uenighet med RUs ledelse. RU er en splitta
organisasjon. At ledelsen later som at RU er en samla organisasjon, er et
overtramp mot mange av RUs medlemmer. Dette gjelder dem som
i lang tid har markert uenighet med den sittende ledelsens standpunkt, og det
gjelder i dette tilfellet spesielt dem som også er medlemmer av Kvinnegruppa
Ottar. Det er uheldig at ledelsen later som at RU som enhetlig når
organisasjonen i flere år har vært preget av en dyp og vanskelig splittelse.
At RUs leder setter Kvinnegruppa Ottar opp på sin hatliste går inn i et langvarig mønster av
trakassering av mindretallet i RU fra ledelsens side, der tilhørighet til radikale miljøer er noe ledelsen tilsynelatende vil renske ut av organisasjonen. Jentepolitisk ansvarlig i RU, Sigrun Feiring, prøver i Klassekampen 23.05 å framstille det som om det er Ottar som har startet denne konflikten. Feiring går rett i sentralstyrejentenes velkjente offerposisjon, hvor det er synd på dem fordi de ikke får lov til å trakassere sitt eget mindretall i fred.

Vi slutter oss til Ottars kritikk av ledelsen i RU, både når det gjelder
trakassering av Kvinnegruppa Ottar og når det gjelder RUs mangelfulle
feministiske analyse. Vi mener RU ville vært tjent med å møte legitim og
viktig kritikk med større åpenhet og ydmykhet enn de har gjort i denne saken.
At RU er en splitta organisasjon burde håndteres med respekt overfor
mindretallet, og ikke med trakassering og umyndiggjøring fra ledelsens side.

Å ønske en snillere og breiere feministisk strategi enn Ottars er forsåvidt
opp til flertallet i RU, og er et legitimt strategisk valg. Men å gå til
angrep på allierte organisasjoner, er noe ganske annet. Vi har i det siste
registrert sterke tendenser til uthenging av venstresidegrupperinger med
andre strategier og analyser enn RU. Vi tror RU vil være bedre tjent med å
bruke kreftene på viktigere ting enn polariserende og destruktive angrep på
egne allierte.

Ida Sofie Søland Jackson, Heluis Egenberg, Kristina Hansen, Ellinor Engelstad, Sofie Marhaug, Aurora Hagen, Sunniva Breivik Innstrand, Maja Myhre og Katarina Storalm. Medlemmer av Rød Ungdom.

Skriv under for Obiora!

Underskriftskampanje Her.

Faith

“I love the Pope, I love seeing him in his Pope-mobile, his three feet of bullet proof plexi-glass. That’s faith in action, folks! You know he’s got God on his side” – Bill Hicks