Jeg hadde aldri kommet på ideen selv. Men den slår meg umiddelbart som strålende. Vi tager originalteksten til Jane Austens Pride and Prejudice. Og tilføyer hjerne-etende zombier. Vi åpner boken på klassisk vis, but with a twist: «It is a truth universally acknowledged that a zombie in possession of brains must be in want of more brains.» Dette bare må bli bra.

Jeg merker at forventningene jeg har nå rett og slett går litt gjennom taket. Jeg bare håper at denne Seth Grahame-Smith har det som trengs for at dette skal bli bra. For det første, bør det ikke være noen disrespect for blant annet Elizabeth, Mr. Darcy og the Gardiners. De kan ordne opp med zombier, det er jeg overbevist om. Og han gjør lurt i å spille på lag med ironien til Jane Austen. Den tar høyde for det meste. Det er ingen enkel oppgave han har tatt på seg, men jeg håper inderlig at han har klart å få det til! Det er jo ingen som har lest den ennå, i og med at den ikke er kommet ut, så det er vanskelig å danne seg et bilde av boka utover forlagets egen presentasjon. Men ifølge Dagbladet er 85 prosent av boka ren originaktekst av Jane Austen. Og hvis dette fører til at lesertallet på denne boka går enda høyere enn det allerede er, så kan jo ikke det være en dårlig ting.

As our story opens, a mysterious plague has fallen upon the quiet English village of Meryton—and the dead are returning to life! Feisty heroine Elizabeth Bennet is determined to wipe out the zombie menace, but she’s soon distracted by the arrival of the haughty and arrogant Mr. Darcy. What ensues is a delightful comedy of manners with plenty of civilized sparring between the two young lovers—and even more violent sparring on the blood-soaked battlefield as Elizabeth wages war against hordes of flesh-eating undead.

Personlig skulle jeg gjerne likt å se blant annet Wickham og Miss Bingley som zombier. Og Lady Catherine De Bourgh! Og jeg tror faktisk at Jane Austen ville vært litt begeistret. Det er noe med den fantastiske multilags-ironien som *er* Austen, som faktisk åpner opp for helt crazy over-the-top fiction-tolkninger som dette.

Jeg elsker Pride and Prejudice. Jeg liker zombier. Forutsett at Seth Grahame-Smith er en skarp fyr som har satt dette sammen på en bra måte, tror jeg det er en match made in heaven.

Had we but world enough, and time,
This coyness, Lady, were no crime
We would sit down and think which way
To walk and pass our long love’s day.
Thou by the Indian Ganges’ side
Shouldst rubies find: I by the tide
Of Humber would complain. I would
Love you ten years before the Flood,
And you should, if you please, refuse
Till the conversion of the Jews.
My vegetable love should grow
Vaster than empires, and more slow;
An hundred years should go to praise
Thine eyes and on thy forehead gaze;
Two hundred to adore each breast,
But thirty thousand to the rest;
An age at least to every part,
And the last age should show your heart.
For, Lady, you deserve this state,
Nor would I love at lower rate.

But at my back I always hear
Time’s wingèd chariot hurrying near;
And yonder all before us lie
Deserts of vast eternity.
Thy beauty shall no more be found,
Nor, in thy marble vault, shall sound
My echoing song: then worms shall try
That long preserved virginity,
And your quaint honour turn to dust,
And into ashes all my lust:
The grave’s a fine and private place,
But none, I think, do there embrace.

Now therefore, while the youthful hue
Sits on thy skin like morning dew,
And while thy willing soul transpires
At every pore with instant fires,
Now let us sport us while we may,
And now, like amorous birds of prey,
Rather at once our time devour
Than languish in his slow-chapt power.
Let us roll all our strength and all
Our sweetness up into one ball,
And tear our pleasures with rough strife
Thorough the iron gates of life:
Thus, though we cannot make our sun
Stand still, yet we will make him run.

Go go go go now
Out of the nest
It’s time
Go go go now
Circus girl without a safety net
Here here now
Don’t cry
You raised your hand for the assignment
Tuck those ribbons under your helmet
Be a good soldier
First my left foot
Then my right behind the other
Pantyhose
Running in the cold

Mother the car is here
Somebody leave the light on
Black Chariot for the redhead
Dancing dancing girl And when I dance for him
Somebody leave the light on just in case
I like the dancing
I can remember where I come from

I walked into your dream
And now I’ve forgotten how to dream my own dream
You are the clever one aren’t you
Brides in veils for you
We told you all of our secrets
All but one
So don’t you even try
The phone has been disconnected
Dripping with blood
And with time
And with your advice
Poison me against the moon

Mother the car is here
Somebody leave the light on
Black Chariot for the redhead
Dancing dancing girl And when I dance for him
Somebody leave the light on just in case
I like the dancing
I can remember where I come from

I escape into your escape
Into our very favorite fearscape
It’s across the the sky
And across my heart
And I cross my legs
Oh my God
First my left foot
Then my right behind the other
Breadcrumbs lost under the snow
Mother
Mother the car is here
Somebody leave the light on
Somebody leave the light on just in case
I like the dancing
Mother

Kjære Harald Eia. Nå er det ikke sånn at jeg kjenner deg noe mer enn noen andre i dette landet gjør. Faktisk kjenner jeg deg ikke godt nok til å ha en anelse om hvor du bor, noe som fører til at jeg må bruke skitne bloggstreker for å ta kontakt med deg. Dataalderens svar på flaskepost, mener noen, jeg mener det er verd et forsøk.

Dette handler selvfølgelig on Snåsamannen. Jeg ville bare henvise deg til avisa Gudbrandsdølen Dagningens portrett av Snåsamannen.  Jeg tror de skrev den med tanke på deg, Harald Eia. I et øyeblikks innstendige ønske om en dag å få bli manusforfattere i Ut i vår hage 3. Eller noe liknende. Og det er derfor jeg skriver brev til deg på denne måten, kjære, kjekke, staute Harald Eia.  Nå som jeg har lest den, (og lest den høyt med Harald Eia-stemme) ser jeg at livet ikke er fullstendig, før jeg har hørt Harald Eia i egen person lese dette portrettet. (utdrag går også fint), i en eller annen sammenheng.

Det var alt for denne gang, Harald Eia. Jeg kommer til å vente spent foran TV-skjermen, hver gang du skal på.

Hilsen Unge storalm (+ flatmate)

I oktober i fjor var jeg på konferansen “Prostitusjon i norden”, noe som var veldig interresant og lærerikt. Konferansen var arrangert av NIKK, i oppdrag fra det nordiske ministerrådet. I paneldebatten holdt jeg ett innlegg, og jeg tror det må ha vært et godt – eller i alle fall provoserende innlegg, for det blir referert til på sånne kjekke plasser!  Jeg er vant med å holde innlegg som senere blir referert til, men det er to steder det var spesielt kjekt at jeg ble referert til fra denne gangen. Den ene var når jeg dro til Oslo for å sitte på galleriet i Stortinget sammen med en bøling andre Ottarkvinner, for å juble når loven om kriminalisering av horekunder kom igjennom, og den kjekke unge Høyrerepresentanten André Oktay Dahl hisset seg over folk som ville takke Kvinnegruppa Ottar for innsatsen for å få til denne loven, og med det dro fram at representanten for Kvinnegruppa Ottar som hadde vært på prostitusjonskonferansen i Sverige i oktober hadde sagt noe han synes var veldig usaklig (før han siterte noe om egg og omeletter som jeg aldri har sagt, men det er nå så). Den nyskjerrige kan finne video av hele sulamitten på stortinget.no.

Den andre oppdaget jeg nettopp nå, og det var nesten like kjekt – det viser seg a i NIKKs egen oppsummering av debatten, fant de det for godt å sitere mitt innlegg – heldigvis hørte de etter på hva jeg sa (bare synd de ikke tok med hele innlegget:) )

- Det är inte överraskade att prostituerade är emot lagen, säger Katarina Storalm från den norska kvinnoföreningen Ottar. Grunden för deras försörjning försvinner. Därför är det viktigt att samhället går in med stöd.

NIKKs oppsummering er ellers et godt referat av den debatten som kom på slutten av konferansens første dag, til de som ikke kunne være på konferansen selv.

Jeg vant, jeg vant! Og jeg ble veldig, veldig glad. Siden jeg allerede er erklært stormannsgal, kan jeg jo like gjerne komme med noen ønsker og tips til hvordan min egen tegneserie skal være. Dessuten er det jo stadig jul, og jul er ønskelistetid. (Jeg håper egentlig mest at Virrvarr lager noe completely different enn de tingene jeg foreslår, det kjekkeste er jo å bli overrasket. nei, vent – alt er egentlig like kjekt. Det er som regel det, når det kommer fra Virrvarr)

1. Unge storalm er jo stadig viklet fast i britisk 1800-tallslitteratur. Hvordan i allverden skal hun klare å komme seg ut av den smørja?

2. jeg vil bli den feministiske hulken.

3. Jeg har lyst å bli vampyr. Twilight er fantastisk, altså!

Jeg innser at om Virrvarr ikke tegner noen av disse historiene, blir jeg nok nødt til å tegne dem selv, på ettellerannet tidspunkt. Og det blir utvilsomt kjekt

Og der var mitt bidrag i Virrvarrs tegneseriekonkurranse levert. Alt er tegnet for hånd, og scannet tilbørlig, noe som førte til noen merkelige streker jeg ikke vet helt hvordan jeg skal få bort, og at det skjedde snodige ting med både tekst osv. Jeg ønsker meg skikkelig utstyr i bursdagsgave!!! Det ble litt mye tekst og ite bilder på slutten av eventyret, (de ble aldri mer enn skisser) og så måtte jeg jukse littegran og bruke noen skisser i stedet for ferdige tegninger helt mot slutten der, for å bli ferdig i tide, men jeg kan heller prøve å oppdatere med noen ferdigere tegninger etterhvert. Jeg er egentlig litt fornøyd, jeg

 Og jeg håper det holder at det er levert inn en time før midnatt. Sånne frister må alltid stå med seneste klokkeslett, synes nå jeg Da gjenstår det bare å ønske alle et riktig godt nyttår, og å komme meg ut til festen før det blir for sent:9 Men jeg må innrømme – å sitte og jobbe med dette i timesvis har faktisk gjort denne nyttårsaftenen til den gøyeste på flere år….. Kjekt, kjekt kjekt!

You know, man, when I was a young man in high school
You believe in or not I wanted to play football for the coach
And all those older guys
They said he was mean and cruel, but you know
Wanted to play football for the coach
They said I was to little too light weight to play line-backer
So I say Im playing right-end
Wanted to play football for the coach
cause, you know some day, man
You gotta stand up straight unless youre gonna fall
Then youre gone to die
And the straightest dude
I ever knew was standing right for me all the time
So I had to play football for the coach
And I wanted to play football for the coach

When youre all alone and lonely
In your midnight hour
And you find that your soul
Its been up for sale

And you begin to think bout
All the things that youve done
And you begin to hate
Just bout everything

But remember the princess who lived on the hill
Who loved you even though she knew you was wrong
And right now she just might come shining through
And the -

- glory of love, glory of love
Glory of love, just might come through

And all your two-bit friends
Have gone and ripped you off
Theyre talking behind your back saying, man
Youre never going to be no human being
And you start thinking again
bout all those things that youve done
And who it was and what it was
And all the different things you made every different scene

Ahhh, but remember that the city is a funny place
Something like a circus or a zoo/sewer
And just remember different people have peculiar tastes
And the -

- glory of love, the glory of love
The glory of love, might see you through
Yeah, but now, now
Glory of love, the glory of love
The glory of love, might see you through
Glory of love, ah, huh, huh, the glory of love
Glory of love, glory of love
Glory of love, now, glory of love, now
Glory of love, now, now, now, glory of love
Glory of love, give it to me now, glory of love see you through
Oh, my coney island baby, now
(Im a coney island baby, now)
Id like to send this one out for lou and rachel
And all the kids and p.s. 192
Coney island baby
Man, Id swear, Id give the whole thing up for you

Wikipedia er en intrikat innretning. Jeg har, for under fem minutter siden, oppdaget en liten artikkel, som i korte trekk oppsummerer min drømmemann, det vil si den typen menn som bare aldri feiler i å gjøre meg intenst tiltrukket. The Byronic Hero.

The Byronic hero is an idealised but flawed character exemplified in the life and writings of Lord Byron, characterised by his ex-lover Lady Caroline Lamb as being “mad, bad and dangerous to know”.^[1] The Byronic hero first appears in Byron’s semi-autobiographical epic narrative poem Childe Harold’s Pilgrimage (1812-18). The Byronic hero typically exhibits the following characteristics:^[2][3]

• high level of intelligence and perception
• cunning and able to adapt
• sophisticated and educated
• self-critical and introspective
• mysterious, magnetic and charismatic
• struggling with integrity
• power of seduction and sexual attraction
• social and sexual dominance
• emotional conflicts, bipolar tendencies, or moodiness
• a distaste for social institutions and norms
• being an exile, an outcast, or an outlaw
• “dark” attributes not normally associated with a hero
• disrespect of rank and privilege
• a troubled past
• cynicism
• arrogance
• self-destructive behavior

Oooh, the hotness. Og ja. Mennesker er noen skruer, i blant.

Edit: Den ultimate Byrinic Hero: Edward Cullen.