Kjære Harald Eia. Nå er det ikke sånn at jeg kjenner deg noe mer enn noen andre i dette landet gjør. Faktisk kjenner jeg deg ikke godt nok til å ha en anelse om hvor du bor, noe som fører til at jeg må bruke skitne bloggstreker for å ta kontakt med deg. Dataalderens svar på flaskepost, mener noen, jeg mener det er verd et forsøk.
Dette handler selvfølgelig on Snåsamannen. Jeg ville bare henvise deg til avisa Gudbrandsdølen Dagningens portrett av Snåsamannen. Jeg tror de skrev den med tanke på deg, Harald Eia. I et øyeblikks innstendige ønske om en dag å få bli manusforfattere i Ut i vår hage 3. Eller noe liknende. Og det er derfor jeg skriver brev til deg på denne måten, kjære, kjekke, staute Harald Eia. Nå som jeg har lest den, (og lest den høyt med Harald Eia-stemme) ser jeg at livet ikke er fullstendig, før jeg har hørt Harald Eia i egen person lese dette portrettet. (utdrag går også fint), i en eller annen sammenheng.
Det var alt for denne gang, Harald Eia. Jeg kommer til å vente spent foran TV-skjermen, hver gang du skal på.
Hilsen Unge storalm (+ flatmate)
2 kommentarar
januar 13, 2009 ved 9:21 pm
Harald Eia og gjengen hans driver med bæsj&tiss-humor. Utrolig barnslige!
januar 19, 2009 ved 1:53 am
Enig med Folkets Mudjahed. Dessuten bråker og brauter han i overkant mye, uten å ha noe vettugt bakom bråket. Jeg ser for meg at Harald Eia ville vekke alle på sommerleir ved å synge “Tore Tang” på singstar halv sju om morgenen, for moro skyld. Sånn rent hypotetisk.