March 16, 2008...1:06 am
A rattle from the crypt
Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre med bloggen min. Jeg skriver jo nesten aldri. Egentlig burde jeg bare legge den ned, legge ut en R.I.P. over bloggen, og ikke tenke mer over den. Jeg tror jo ikke at det er mange som kommer til å lese det jeg skriver her de få gangene jeg skriver, uansett. Men så, når jeg skriver noe, så kommer det kommentarer. Jeg blir helt varm av det. Det er jo evig lenge siden denne bloggens storhetstid. Hva er det som gjør at enkelte fremdeles sjekker den?
Mange ganger tenker jeg at jeg skulle ha skaffet meg et helt annet konsept. Det jeg kan skrive under pseudonym, og mye friere. Kanskje en ren tegneserieblogg, inspirert av Virrvarr. Da trenger jeg en skanner, men det tror jeg skal gå fint. Finn.no kan fikse den biffen. Men kommer jeg til å prioritere mer tid på blogging i det lange og brede? Jeg kommer aldri til å oppdatere den hver dag. Det er forbeholdt folk som enten har hauger av tid, eller som skriver fort og godt, eller som prioriterer tiden de ikke har litt dårlig.
Jeg synes det er litt for trist å legge ned bloggen. Da er det litt sånn takk og favel til Storalmbloggen. Og så er det usigelig kjekt med et publiseringssted når man har oppdaget noe kjekt man vil synse om, eller når man hverdagsfilosoferer, eller når man blir skikkelig sint på folk i unge venstre. For eksempel. Og i det siste har det kommet en ny grunn; jeg er misunnelig på den bloggecommunityen som jeg ser når jeg leser Virrvar sin blogg. Jeg leser Revolusjonært roteloft nesten hver dag, og jeg synes, (i likhet med Virrvarr, som sier at vi Makes Her Day) at det er så mange kjekke bloggere der ute som støtter opp om og inspirerer andre bloggere. Jeg følte det litt ekstra når Virrvarr skrev at flere burde oppdage Katarina, som en av en håndfull rødbloggere (Hva? Jeg, som aldri skriver noe(annet enn i kommentarfeltet til folk)? Det er jo så steinmange rødbloggere der ute som aldri oppdaterer bloggen sin, og så nevner hun meg?). Jeg følte meg i et sekund som en del av bloggecommunityen når jeg ble nevnt der.
Og det ble enda vanskeligere å gi bloggen det endelige nakkeskudd.
Bloggen lider. Den pines. Den hyler ut etter oppmerksom het fra alle, men først og fremst fra meg. Jeg ignorerer den, og teller dagene til jeg henter hagla.
Når jeg tenker meg om, er det jo ikke slik at jeg ikke skriver. Det ligger 25 poster i Drafts-samlinga mi. Jeg bare kommer ikke dithen at jeg trykker på Publish. Jeg har skrevet om Haut de la Garenne, -barnehjemmet i England hvor de finner skjeletter i skapene. Jeg har skrevet om Disneyfilmer. Jeg har skrevet om feministisk kommunisme. Jeg har skrevet om Harry Potter-gadgets og filmer og stort og smått. Det blir bare liggende.
Skjerpings!
Ok. Bloggen skal få en ny sjanse. A rattle from the crypt emergs again. Så får vi se hva det blir til.
2 Comments
March 16, 2008 at 3:30 am
Synes ikke du skal finne frem hagla, men la den ligge godt gjemt der den er. Jeg kom innom her, for jeg fulgte en link fra en kommentar borte hos bussemann. Det er ofte sånn jeg kommer innom nye blogger, ikke via linklisten, men via de som kommenterer der jeg ferdes.
Når det gjelder scanner, kjøpte jeg min hos komplett.no for halvannet år siden. Betalte 695,- og fikk en scanner jeg er veldig fornøyd med, og med noen nyttige programmer.
Lykke til videre med bloggingen.
Ps, har vært innom her flere ganger før og kikket, og kommer tilbake.
March 17, 2008 at 2:47 am
Hold den i live! Jeg stemmer for å holde den gående, for pust av Katarina i ny og ne er bedre enn ingen Katarina. Dessuten kan en ofte lese blogginnleggene dine flere ganger, visste du det? De er spennende dagen derpå også, muligens litt av hvorfor folk fremdeles leser deg.
(Og gjett om jeg kjenner til utkastproblemet! Jeg har diverse utkast selv, men det er sjeldent de kommer lengre enn en glemt post bakerst i køen. Publiserer du dem aldri?)
Og jeg vet akkurat hva du mener med Virrvarrs blogg. Hun er en inspirasjonskilde for oss alle, og dette nydelige nettverket hun har bygget opp er nesten like varmt som damen selv. Og vi får være med, i utkanten et sted! Trivelig! Det får en til å tro på at internett er noe større og bedre noe. En kan bli religiøs av mindre. Så, for å bli litt mindre spirituell, hva om Storalmbloggen tar en Ole Brumm og blir litt av mange ting? Kan ikke du kjøpe en scanner uansett, om du har råd, og publisere tegneserier en gang i blant når du har tid og ork? Og publisere svada om Harry Potterdingser og uhyggelige barnehjem mellom der?
Leave a Reply