Kun på Storalmbloggen kan du nå lese den spennende nyheten om Draco Malfoys egentlige opphav. Han var aldri sønnen til Lucius. Her står det krefter av en helt annen, og mye skrekkeligere natur bak. Kun den aller mørkeste skapning fra nord kunne stå bak dét lille kreket.
Faren til Draco Malfoy er, og har alltid vært Finn Kalvik.
Bevis 1.
Se på dem da! Som to dråper vann!
Kan det være noen tvil? Den minste tvil i verden? Om det skulle være, burde den snart falle til bakken, etter fremleggelsen av bevis 2:
Melodi grand Prix 1982; Finn Kalvik med Aldri i livet. Dette er Dark Arts i en grad Lucius aldri kunne prestert. Det er ren kryptonitt! En helt egen form for mørkemakt som kan drive enhvær fra vettet. Det finnes selvfølgelig adskillig værre mørkekunster signert Finn Kalvik, men slikt får den nyskjerrige oppsøke på eget ansvar.
Så der har dere det! Personlig er jeg jo ganske lettet over at man på filmsettet mestemte seg for ikke å caste Finn Kalvik, men heller konkluderte med at Jason Isaacs var bedre skikket. Med Finn Kalvik som Lucius hadde jo filmen blitt en uutholdelig affære, og det hadde jo vært trist, i og med at filmene jo faktisk er ganske kjekke.
Lucius Malfoy er fremdeles utrolig heit i filmene, så ja.Ikke så heit som Snape, men hot stuff.
Føler dette er en skremmende avsløring, Ms. Storalm…
Hahahaha! så sant som det er sagt, de er jo fakta dønn like! Heldig for Narcissa at sidespranget hennes var såpass diskret at så lenge en ikke ser far og sønn sammen, kan en tro at Lucius faktisk er faren!
Lucius Malfoy er helt klart *alt* for hot til å ha den kleine lille ilderen Draco som sønn. Da er nok slektskapet til Finn Kalvik mer sannsynlig. I filmene er Lucius så utrolig hot, og det gode laget så i overkant hugs-and-puppies-aktig, at jeg melder meg rett inn i ondskapen. Bare måten Lucius sier “Potter” på, i en fantastisk nedlatende tone, gjør meg mo i knærne. Og dessuten heier man alltid på filmatisk overstadig arroganse fra aristokratisk menn. Snape kan dere ha for dere sjøl! Og forøvrig også Finn Kalvik.
Men kanskje de fremdeles kan finne på å caste Finn Kalvik – som Grindelwald. inni mitt hode likner Grindelwald mistenkelig på 1982-versjonen av Finn Kalvik. Og vi har jo allerede slått fast at det er omentrent så evil som en kan gå.
Jeg finner to ting skremmende:
1) Jeg synes låta var overraskende kul. Teksten er jo håpløs naiv og dårlig, men arrangemanget er ganske fett. Spesielt introen.
2) Kvinner har en smak det er litt vanskelig å få tak på, men i det jeg øyeblikk jeg får et ørlite glimt av smaken deres, så grøsser det så kaldt nedover ryggen min.
Lucius er då ikkje særleg hot. Eg er viss på at det berre er ein psykologisk rub-off-effekt etter LotR-alvane.
Lucius mister noe av sin panasj i sjuen, når han bare sitter og sutrer i et hjørne. Personlig har jeg alltid svermet mer for Aragorn enn alvene, og tror rub-off effekten på Lucius heller kommer av at Jane Austen har billet meg inn at det gjemmer seg en Mr. Darcy under *all* overstadig britisk aristokratisk arroganse.
Avil: Alvene var ikke hotte. Jeg er derimot enig med den ekstremt anonyme at måten han sier «Potter» på er drepende deilig.
Katarina: Finn Kalvik som Grindewald? Det er ikke det teiteste XD
Elvis: Du skulle bare visst ^-^
Jo Avil; Lucius er hot, Snape også! Du har ikke fattet det enda.
SS: Eg føler at dette fort kan bli ein ja-nei-jo-diskusjon, men heilt ærleg: Snape er til å ete opp, men Lucius er sånn passe klein.
Ellers sleng eg meg gjerne på den der med ein Mr Darcy i alle som er litt stive, overlegne og vanskelege.
Oh. Mr. Darcy.