Raserleseløpet er over. Jeg har nå lest de seks første Harry Potter-bøkene, og kan dermed ta del i alle mysteriene og alle spekuleringene i hva som skjer i den siste boken. Det er kjekt. Når jeg var ferdig med bok 6 oppsto det et aldri så lite mysterium her, i min egen lille (umagiske) verden. Det er kjemperart, det plager meg litt (mest fordi jeg egentlig ikke finner noe veldig håndfast som taler min sak i bøkene). Jeg ble rett og slett betatt av Snape. Jeg har forsåvidt alltid vært betatt av Snape, men plutselig bare eskalerte det, trass i den forferdelige tingen som Snape gjør i bok 6 (som jo er grusomt, grusomt, jeg gråt og gråt og gråt). Er det ikke merkelig? Der går Snape og gjør - det værste - mot den beste personen i hele Harry Potter-universet, og jeg sitter igjen med en slags “Åååhh.. stakkars, misforståtte Snape. En skikkelig stor klem er det han trenger.” Selv synes jeg det er skikkelig sært, men det gir en merksnodig logikk oppe i mitt hode.
Se, se… fiiine videoen med bare Snape i. Kjekke (og uomtvistelig *litt* onde) Snape. Som vi glær oss te filmen! Og … heh. Bok 7. Seff.
Det det i alle fall er, er et utrolig kult litterært grep. Hvordan greier hun det? Imponerende, imponerende. Man kan alltids innvende at det hele bare koker ned til at Alan Rickman er hot. Ulovlig hot, faktisk, for en mann som er 61. (Men det kan jo ikke bare være det!) Jeg mener i alle fall bestemt at Snape er på det gode laget. Om det viser seg at han ikke er det, kan vi droppe min “kvinnelige intuisjon” om Snapes indre godhet og bare innrømme at det hele er fordi Alan Rickman er hot. Men likevel: Alan Rickman har stadig ganske lite med bok 6 å gjøre, siden film 5 ikke er på kino engang. Mystisk! Så det gjenstår å se, ett av universets store mysterier: What is it with Snape???
32 kommentarar
juni 9, 2007 ved 4:37 am
I videoen er det denne sangen av Wolfsheim som spilles. Kul tekst…. Direkte dedikasjon til Harry Potter? Ser slik ut, i alle fall.
Wolfsheim
Underneath the Veil
Sand to sand… dust to dust…
Do I know whom to trust?
Do I know what life could be?
I know what I’ve seen!
Promises almost kept…
Everything that you once said
Seems to be just a lie,
But might is right!
Underneath the veil… I saw a stirring… underneath the veil…
It may come out of the blue
Unbelievable but true
All and more than you could fear
Has happened here
I’ll show you what it’s like
Standing on the other side
But on the way to the end
I’ll hold your hand…
Underneath the veil… I saw a stirring… underneath the veil…
Look at yourself and the comfort you live in
You know what you’ve got
when you know what you’ve given
To the silence… when there’s nowhere else to go but…
Underneath the veil… I saw a stirring… underneath the veil…
Irriterende at de skulle lage en så utrolig corky melodi til teksten. So close.. And yet *so* far away fra å bli en sang jeg kan like skikkelig godt.
juni 11, 2007 ved 8:58 pm
Jeg tror også Slur er på de godes side fremdeles:
Sjekk ut http://www.mageplask.com/?p=9
juni 11, 2007 ved 10:02 pm
Nå har jeg lest det. Skikkelig gode utgreiinger. Morsomt hvordan en ting som spørsmålet om Snape(herreguuud hvor sløkket de norske navnene er) er ond eller god kan føre til dybdeanalyser av tekster på den måten.
Skal tro om det er mange særoppgaver på videregående som blir skrevet om akkurat dette?
Men altså – helt enig i teoriene dine. Her er noe annet, som jeg personlig er helt overbevist om(men jeg har ikke tenkt å dybdeanalysere teksten), og det er forholdet mellom Snape og Lily Evans(Potter). Ikke bare tror jeg der var et forhold, men at Snape også den dag i dag elsker Lily. Derfor hater han James Potter (og Harry), derfor gikk han over fra The Death Eaters til den gode siden når Voldemort drepe Lily, og derfor vil Snape sørge for å drepe Voldemort- helst egenhendig, om det ikke var for profetien. Nå har han i alle fall en hypotetisk mulighet for tillit hos Voldemort, slik at han kan finne og ødelegge de siste Herocxusene. Hvis ikke dette stemmer, kommer jeg til å ete hatten min.
juni 12, 2007 ved 11:55 am
Jeg er også sikker på at Snape er på den gode siden, om ikke annet fordi eeh den drepte stolte på Snape til siste stund, og vedkommende var for klok for å ta feil. Det er noe som skjedde i fortiden som gjorde den døde sikker i sin sak. Jeg har til og med tenkt at de to (Snape og den drepte) var enige på forhånd, fordi det var den eneste måten å oppnå et eller annet, om Snape er god, så vil han opptre som en infiltrør i de onde kretser. Kanskje den drepte var en hokruks, eller hva det heter, de tingene som må ødelegges for at Voldemort skal forsvinne. Og Harry dør i siste bok, det er jeg sikker på! Han må også dø, for at Voldemort skal dø.
aaah, gleder meg!
juni 12, 2007 ved 9:22 pm
Gleder du deg til neste bok, eller til det du mener er Harrys sikre død Heluis, din onde person?
Jeg er enig i at Snape nesten *må* være på vårt lag (alternativet er at våre folk er fullstendig talentløse, og en moral rundt temaet “en gang ond alltid ond”.). Men hun kan jo ikke drepe Harry! Jeg vet at damen er blodtørstig og hemningsløs, men det ville jo ført til dyp depresjon for hele den vestlige verden. Hvordan skal det gå med børsen? Med skolevesenet, helsevesenet og kollektivtrafikken?
juni 13, 2007 ved 2:30 pm
Neinei, hva er dette da?
For hurtig helbredelse, se Die Hard og Quigley Down Under i rask rekkefølge.
juni 13, 2007 ved 3:21 pm
At Alan spiller the bad guy i disse filmene(spørsmålstegn – jeg har ikke sett Quigley Down Under) beviser hva? Jeg trodde det var inneforstått at Alan kan være rimelig drøyt The Bad Guy (har du lest bok 6, eller??) og fremdeles faktisk eskalere i hotness.
Men det skal sies at nå er det lenge siden jeg har sett Die Hard.. Er det der han har tysk aksent? Ok, ok, det er noe med gale menn med tysk aksent som ikke er veldig hot. Dette er et av filmhistoriens store mysterier. Tving litt galskap og en tysk aksent på de hotte mennene, og så blir de bare ekle. Umiddelbart. Det beste eksempelet her er det som skjer med en av verdens aller hotteste menn, Ralph Fiennes, når han spiller gal mann med tysk aksent i Shindlers Liste. Ikke mye hot der, for å si det sånn! (ugh *frysninger nedover ryggen*)
Likevel: Fiennes tok steget fra Amon Göeth til Count Laszlo de Almásy på en par år, og *alt* var tilgitt, og i dare say det samme om Alan Rickman, selv om han nå ikke kom seg helt uskadet gjennom 80-tallet.
juni 13, 2007 ved 9:31 pm
Gleder meg til Harry dør, for da får jeg rett!
juni 13, 2007 ved 11:04 pm
Heluis!!!! Ditt onde, onde kvinnemennesk! Eeeviilll!!!!! Din antikrist!!! Korse korse korse!(jeg må korse)
lllll
lllll
lllll
lllll
lllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllllll
””””””””””””””””””””””””””’
lllll
lllll
lllll
lllll
lllll
lllll
lllll
Aiaiaiaiajjj.
Det føltes ikke noe bedre å korse. Jeg føler meg bare mer skitten. Usj og usj……. *Panikk*
juni 13, 2007 ved 11:04 pm
Dessuten så det ikke å veldig mye ut som et kors. Jaja.
juni 14, 2007 ved 9:52 am
Jeg tenkte vel mer på at han kanskje ikke så like kjekk ut med trønderbart og/eller coboyhatt
Fint stupebrett forresten!
juni 14, 2007 ved 4:26 pm
Muahahahaha!
men du kan jo trøste deg med at Hermine og Ronny overlever, og finner ut at de egentlig er forelsket i hverandre. Men dessverre, helten dør.
juni 18, 2007 ved 4:20 pm
Det må jo gå godt. Det må bli noko atterkomme av den daude (dei lever jo vidare på bilete og slikt), og det går slett ikkje at Snape er skikkeleg ond. Eller at Harry døyr. Heilt ærleg.
juni 20, 2007 ved 6:08 pm
Harry dør. Og no er det under ein månad til dykk berre må innsjå det.
juli 21, 2007 ved 12:48 am
Et kvarter, faktisk, for dem som står i kø for å få kjøpe bøka…. Men, Alas, jeg skal på hyttetur i helgen og må pent vente til mandag før jeg kan lese…….
juli 23, 2007 ved 5:26 pm
Jeh, jeh, dere onde mennesker. Der fikk dere vist deres ondhet og tatt feil på samme tid!
juli 24, 2007 ved 10:18 pm
Enkelte av oss hadde faktisk ikke lest ferdig boka når e-posten med din kommentar kom, Eksteremt anonym. Men det var kanskje av omtanke for mine sarte nerver at du avslørte hovedtendensen i slutten for meg, når jeg har holdt meg før øyne og ører hele helgen for å unngå nettopp det??
Men nå er det over, og jeg er *veldig* fornøyd. Det var fantastisk! Snape, The Man, er den største helten av dem alle. Jeg visste det. men best å ikke skrive for mye om dette nå, ellers kan det fort bli langt og avslørende. Løp og les, om noen ikke har fått med seg at det bør gjøres.
juli 28, 2007 ved 1:16 am
Eg var ferdig med boka for tjue minutter sida, og ansiktet er stivt og rart av tørka tårer.
Då S. sin Patronus viste seg i the Pensieve grein eg nesten like mykje som då D. vart gravlagd. For ikkje å snakke om turen inn i skogen. Fytti.
juli 28, 2007 ved 3:31 pm
I KNOW! Skjelden har tårekanalene vært så lite skrudd til. Jeg måtte ha vannglass ved siden av meg.
“For him? Ekspekto Patronum!”
“After all this time?”
“Always.”
Må grine litt nå også, bare av tanken. Stakkars, stakkars Snape.
juli 28, 2007 ved 9:58 pm
Eg og mannen min las kvar vårt eksemplar. Eg blei ferdig først, og han må verkeleg ha trudd at Harry døydde.
august 6, 2007 ved 11:42 pm
Kan noen forklare meg hvorfor jeg skal lese disse bøkene? Plis?
august 7, 2007 ved 7:13 pm
Vel, M, først hadde jeg litt lyst til å bare si: Du trenger ikke å lese dem! Hvis du virkelig trenger en begrunnelse for å bare sette i gang, så burde du ha fått en begrunnelse et eller annet sted i løpet av de siste ukene. Men det er vel kanskje i løpet av de siste ukene at den tvilsomme maoist virkelig har fått sin aversjon mot konseptet. Brittanias mestselgende forfatter gjennom tidene, filmer som håver inn mer penger enn hvor mange skritt de fleste av oss klarer å gå hele livet (gange tyve) og så videre. Hva er vel dette, annet enn en velregissert kapitalisthoaks for å lure penger ut av folk, og det på fantasi og urealistisk overbygning? (Ekspekto patronum!)
Det er ikke så lett å få øye på, nei, sånn gjennom hypen. Jeg var ytterst skeptisk frem til nå i mai, når Ekstremt Anonym til slutt overtalte meg til å kjøpe bok 1. bok 1 thru 6 var slukt i løpet av uker, og etter en drøy måneds venting på bok 7, føler jeg meg ganske kvalifisert til å forklare hvorfor man bør lese verket.
At Harry Potter-bøkene er blitt så utrolig populære, er noe som kan gi en tilbake troen på menneskene, at de faktisk kollektivt kan falle for noe som er av så høy kvalitet, noe gjennoemgående autoritetskritisk og opprørsk og noe som forklarer ganske vanskelige ting på en grei måte. Man kan få viktige ting ut av bøkene på de fleste nivåer.
Det er litterært sett gjennomgående godt arbeid, det er utrolig spennende, og det er en ny horisont og et referanseapparat som man setter veldig mye pris på når man plutselig har fått det. I og med at man deler dette med kanskje hundre millioner andre folk rundt om i verden, vet man jo aldri når man får bruk for det. Og så har man det sykt kjekt når man leser det.
Dessuten er det jo folkelig. Kremt.
august 9, 2007 ved 4:37 am
Katarina ramser opp de fleste grunnene til at dette er fantastiske bøker – hvilket det er.
Jeg synes likevel at det skal nevnes en siste ting. Et av de mer gjennomgående temaene i alle bøkene er rasisme vs. respekt, et tema som til slutt blir ekstra tydelig i den siste boken. Bøkene viser alle former for rasisme, fra den overlegne “skaljegfrigjøredeg, lillevenn”formen for hverdagsrasisme til statlig rasisme fastlåst i systemet, og det hele er skildret slik at leseren selv må oppfatte en del av rasismen som pågår. I motsetning til de fleste andre bøker jeg har lest innenfor denne sjangeren evner denne serien å behandle ulike folk med en gjennomgående respekt, og den viser et mangfold innenfor ulike raser som gjør at det hele blir troverdig ulikt noe annet jeg har lest. Om ingenting annet er dette blant de beste antirasistiske verkene som er laget.
august 10, 2007 ved 11:44 am
Ja, altså, jeg er mest nysjerrig på hva som gjør at så mange leser dette her. Jeg har sett filmene, grei underholdning, men ikke noe mer, synes jeg. Du skimter kanskje en iderikdom som sikkert kommer bedre til syne i boka?
Da jeg var yngre og slukte fantasy-bøker av typen Tolkien (Potter er vel ikke helt det sammen, men dog) var noe av det jeg merket meg at universtet J.R.R. bygde opp var langt dypere og mer koherent enn det meste annet. Dette skaper en slags “troverdgihet”. Kanskje er dette hva dere mener?
Jeg burde sikkert holdt kjeft og lese bøkene. Men en venninne har lært meg at en måte man kan framstå som intellektuell på er å repetere det andre sier om bøker. Og på internett vet ingen at du er ignorant :-9
august 10, 2007 ved 11:09 pm
Katarina var såpass skeptisk til Harry Potter at jeg måtte dem snike dem inn ad bakvei. Hun fikk begynne på Phillip Pullman, og da hun etter His Dark Materials var desperat etter noe som liknet (det er veldig avhengighetsskapende, du vil bare ha mer av det samme etterpå), lurte jeg henne videre til Harry Potter. Litt som at den første stjålne siggen på dasshjørnet leder til et langt og vanskelig liv på kjøret. Så man kan altså begynne et annet sted.
Det er veldig kjekt, og jeg synts ikke man egentlig trenger å ha mer høytravende krav til bøker enn til karuseller. Det er en utrolig bra fornøyelsespark. Og noe substans finner man også.
Lykke til.
august 11, 2007 ved 6:37 pm
His Dark Materials er veldig mykje kulare enn Harry Potter, eigentleg.
august 12, 2007 ved 12:31 pm
Derom er vi helt enige, Avil. Det er noe med dæmoner og homofile engler som bare slår det meste annet. Som vi gleder oss til desember!
august 12, 2007 ved 7:49 pm
Dei skal jammen gjere ein god jobb for at skal vere nøgd med panserbjørnane og Serafina Pekkala. Eg trur i grunnen ikkje det vil vere mogleg. Dei har allereie bomma stygt med mrs Coulter.
august 12, 2007 ved 11:43 pm
Selv er jeg ganske skeptisk til castingen av Lee Scoresby. Jeg hadde sett for meg noe helt annet, men joda. Mrs Coulter, derimot, er jeg veldig fornøyd med. Og Lyra. Men hva gjør det nå egentlig om det ikke blir helt som i mitt eget hode? Det er et resymé, og det blir helt sikkert ganske kult uansett.
august 13, 2007 ved 11:11 am
Det vil uansett vere umogleg å lage ein skikkeleg storvegs film av dette, samstundes som dei har med det temmeleg kompliserte fysikkvitskaplege og teologiske.
Så eg får berre innstille meg på at filmen må ha sitt eige liv. Det tek berre litt tid for meg.
august 14, 2007 ved 9:05 pm
Til M: Her er noen sitater fra Wiki som er litt anbefalende i mine øyne:
“Conservative groups such as the John Birch Society, whose articles are referred to by Rowling’s Christianity-based opponents, have criticised her for a supposed liberal/socialist bent and for her admiration for “unrepentant socialist and death-fetishist extraordinaire” Jessica Mitford, who has been her heroine since the age of 14.[76] “The Potter books read in places like diatribes against the modern middle class, especially whenever Harry confronts his ludicrously dysfunctional and downright abusive adopted family, the Dursleys.”[77]
According to liberal blogger Mike Hersch, the books’ heroes “defy adults, break rules, and exemplify bold courage in the face of oppressive authority. Their “subversive” attitudes refute rigid right wing dogma … This is the right wing’s worst nightmare, because right wingers see the world—especially morality—in stark, simplistic black and white.”
Her er en morsom anti-pottertegneserie: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/en/thumb/4/4e/Nervous_Witch_20.gif/350px-Nervous_Witch_20.gif
Og den generelle religiøse opposisjonen til HP: http://en.wikipedia.org/wiki/Religious_opposition_to_the_Harry_Potter_series
Og noen litterære kommentarer:
“The books have also spawned studies investigating the saga’s literary merit. One collaboration by a number of critics is The Ivory Tower and Harry Potter. In this volume, Amanda Cockrell concludes, “Harry Potter is not the lightweight imitation of such serious high fantasy as A Wizard of Earthsea or The Lord of the Rings, but a legitimate descendant of the darker and more complicated school story,” and suggests that “we need to take a deeper look into Harry Potter, who is deeper than we think.”[71] She points to Rudyard Kipling, C.S. Lewis, Jill Murphy, Anthony Horowitz, Diana Wynne Jones, Thomas Hughes, Roald Dahl, and others as legitimate literary predecessors to the Harry Potter saga.[72] Lana A. Whithead, editor of the book, notes that Rowling “appears to be very seriously attempting a literary achievement.”[73] John Granger, a conservative Orthodox Christian and English Literature professor at Peninsula College, writes that the “Harry Potter books are classics—and not just ‘kid-lit’ but as classics of world literature,” and believes the books carry a “mother-load” of deeper literary and symbolic meaning than meets the eye.”
august 29, 2007 ved 11:01 am
hm. dette begynner å bli en stund siden. men kom over denne:
http://radicalagitator.blogspot.com/2007/07/caterpillars-eat-books-and-spit-them.html
Uansett hva man synes om boka mener jeg hun har viktige poeng om “produktet Potter”.