February 26, 2007...8:59 pm
Raljeringen fortsetter..
Å gjøre narr av idioter er noe av det morsomste jeg vet. Med andre ord er det med dette duket for nok et raljerende innlegg om de mindre skarpsindige liberalerne i Unge Venstre og de gla-kristne AUF-erne.
Jeg snublet meg nettopp over nok en blogg om de stakkars mennene som ikke får det som de vil. Denne gangen har den politiske nestlederen i Bergen Venstre, Idun Borten, laget en helt ny blogg, Iduns Epler, med kategorien LIBEAL feminisme tilegnet dette forferdelige som har skjedd.
Og vi velger og vraker i utsagn og sitater.. (En smart person sa en gang til meg at når man skal diskutere, er det lite vits i å ta tak i det dummeste ressonementet en kan oppdrive, tvert imot må man gå etter de smarteste folkene blandt de du er uenig med, og vinne diskusjonen med dem, siden du med det har vunnet over dem alle. Problemet er bare det at disse folkene har ikke noen skarpe folk å ta av. De forveksler jo Adam Smith og John Stuart Mill, for cryin out loud! (les innlegg i BT for noen uker siden). Og man må jo ta debatten. Så, mens vi venter på at Unge Venstre skal drive opp noen med hjerne: )
Hva er egentlig demokratiet verdt dersom flertallet alltid skal bestemme? At flertallet bestemmer, er en form for barnehagediktatur der ikke alle barna kan få det slik de vil. I en situasjon der 51 % er for noe, må da de resterende 49 % akseptere at de skal bli undertrykket? Dette minner meg om grunnlaget for kvinnekampen i sin opprinnelse. Halve befolkningen undertrykket den andre halvdel. Menn undertrykket kvinner.
Joda, jeg tror vi alle er for å ivareta mindretallets interesser, Idun. Det skulle da bare mangle. Hele regla om hvordan det borgerlige demokratiske systemet faktisk er grunnlagt på at man organiserer seg ut fra felles interesser må du da ha fått med deg. La oss se litt på din definisjon av begrepet undertrykkelse. Du skjønner, jeg ser på den kjønnsmessige undertrykkelsen som noe samfunnsmessig og strukturelt. Noe som innbefatter i det minste både økonomi og kultur. At parolemøtet i Bergen skulle ha fratatt menn økonomiske midler, at vi på vår forblåste og forhutlede ytterkant skal ha dannet en så sterk millitant motkultur at mannfolkene, bare ved å møte opp, ble sosialisert til å få mindreverdighetskomplekser (møtet påførte sogar spiseforstyrrelser på mange av dem), slik at de i denne omvendte sosialiseringsprosessen mistet all selvtillit til å ytre seg om problemet, fikk jeg altså ikke med meg.
Tvert imot så jeg en gjeng med menn som er så vant til at de i enhver anledning skal kunne få snakke minst to tredjedeler av tiden og at deres innstillinger med den aller største selvfølgelighet skal få gjennomslag, at når de i denne anedning ikke fikk det som de ville(noe de utvilsomt - på grunnlag av kjønn - aldri har opplevd før) måtte gå strake vegen fra møtet til Bergens Tidende for å sutre om engangstilfellet(som med største sannsynlighet vil gjenta seg ved fremtidige 8.marsmarkeringer).
Kanskje problemet her rett og slett bare er Bortens ide om hva feminisme er. I følge henne var det jo uansett bare i kvinnekampens opprinnelse at menn undertrykket kvinner.
OK, jeg innrømmer det; “Iduns Epler” var en jævlig kjedelig blogg. Vi skal ikke dvele mer ved den. Men! I siste nummer av Ny Tid, derimot, leste jeg dette spennende utsagnet:
“Hvis denne likestillingen skal være noe som går på bekostning av menns interesser, er det ikke noe jeg har tenkt å være med på(fritt sitert)”
Dette er jo et morsomt lite utsagn. La oss bare se litt på hvordan verden ser ut. Faktisk er det slik at menn eier 98% av jordens eiendom. Jeg kan fint se for meg at dette er et vanskelig regnestykke for Idun. For hvordan fordeler man jorden likt mellom kjønnene uten at det skal gå ut over menns interesser? Man kan jo kanskje lage en ny jordklode som kvinnene kan ha? Da slipper vi jo å la det gå ut over mennene. Det er kanskje løsningen på andre ting også? Kanskje Amerika kan ha to presidenter - en mann og en kvinne? Alle styrerom kan bli dobbelt så store! Like mange menn som kvinner! Man bare fyller på, og så slipper man å ta noesomhelst bort fra mennene. Da blir alle glade.
Så får man bare krysse fingrene for at de to presidentene får akkurat like mye makt begge to.
Konstruktiv og løsningsorientert som det viser seg at jeg er, lurer jeg likevel på hva det egentlig er Unge Venstre har så lyst å gå i 8.marstog for. Det har visst gått meg hus forbi. Det jeg lurer på er altså: Hva mener dere? Egentlig? Hvorfor kaller dere dere for feminister? Kva er deres kvinnekrav?
1 Comment
March 9, 2007 at 2:44 pm
Bravo!
Leave a Reply