Feminister?

Jump to Comments

I dag sendte jeg dette innlegget til Bergens Tidende:

 Feminister?

I likestillingens navn hiver Bergen AUF og Bergen Unge Venstre seg rundt for å trampe frem sitt eget 8.marstog. Mennenes.

Det er jo glitrende å se hvor engasjerte menn kan bli når det kommer til kvinnedagen. At det engasjerende skal være menns mangel på privilegier i denne sammenhengen, er likevel betegnende. Enkelte menn leter tilsynelatende med lykt og lupe etter steder hvor de kan påstå at de som kjønn ikke har de privilegiene de føler at menn burde ha.

At Venstre ved Anders Skoglund i denne sammenhengen truer med å sanksjonere kvinnebevegelsen med å ta bort kommunens likestillingspris fra 8. mars-arrangementet fordi menn ikke fikk stemmerett på parolemøtet, viser en aldri så liten inkonsekvens hos de liberale. ”Vi vil ha frihetlige former, så lenge ingen mener noe annet enn oss” kunne Skoglund like gjerne sagt. At utspillet minner om dårlig planlagt sabotasje fra furtne gutter er en annen ting. Er det imponerende dårlig gjennomtenkt kvinnepolitisk strategi som ligger bak, eller er det nettopp det motsatte av kvinnekamp som er målet med den igangsatte aksjonen?

I virkeligheten er forferdelsen hos guttene fra AUF og UV grunnet i motvilje mot særegen kvinneorganisering. De mener tilsynelatende at det er fullstendig skandaløst å organisere seg på grunnlag av kjønn. Skal man rettferdiggjøre en slik organisering må man jo påstå at kvinner er undertrykket – som kjønn - og at kvinner med andre ord har felles interesser å organisere seg ut fra.

Den grunnleggende demokratiske organisasjonsformen er å organisere seg utfra sammenfallende interesser. Det er demokratisk at grupper som ikke deler dine interesser ikke har stemmerett i din organisasjon. Arbeidsgivere har ikke stemmerett i arbeidstakernes organisasjoner. Bolighaier har ikke stemmerett i leieboernes foreninger. Er det udemokratisk? Kvinner har, i likhet med bønder, samer, svensker, fiskere, norskpakistanere, arbeidstakere, argentinere, huseiere, bileiere, og alle andre organiserte interessegrupper, sammenfallende interesser og både behov og rett til å organisere seg ut fra disse. At kvinners organisering utfra sine interesser som kvinner skulle være mer suspekt enn tilsvarende organisering av en hvilken som helst annen interessegruppe, ser jeg overhodet ingen grunn til. Når kvinner organiserer kvinnedag, og vil ha igjennom paroler for dagen de som kvinner med felles interesser kan stå inne for, er det ikke udemokratisk at menn ikke har stemmerett over parolegrunnlaget, når de i kvinnekampen har andre interesser enn kvinner.

Å mene at kvinner ikke har et grunnlag å organisere seg ut fra, er det samme som å si at kvinneundertrykking ikke eksisterer. All den tid Norge troner europatoppen når det kommer til kvinnedrap; så lenge kvinner blir solgt som varer i en norsk sexindustri, når kvinner stadig tjener 2/3 av det menn gjør og så lenge voldtektsstatistikken er svimlende høy(og stigende), er det et behov for særegen kvinneorganisering. Det nevnte er bare toppen av isfjellet, men det er visst et isfjell UV og AUF ikke har tenkt å ta notis av. Vi kan bare kommentere at å sette kursen rett mot isfjellet uten å engang registrere dets eksistens muligens er å overprøve egen styrke.

Katarina Storalm, medlem Kvinnegruppa Ottar

5 Kommentarar

Filed under Ikkje kategorisert