Tilfeldigheter jeg kan like

Jump to Comments

I oktober hadde jeg besøk i Bergen av min kjære. En av dagene, en fantastisk vakker og solfull dag gikk vi på smauvandring i Sandviken. Smauvandring er en favoritthobby, og Sandviken er den beste smauvandringsbydelen jeg vet om i Bergen. Etter å ha vandret opp og ned og på kryss og tvers en god stund sammen med min kjære, som ikke var kjent i Bergen, og som aldri har vært på bergensk smauvandring, fant vi en hage med et huskestativ, hvor vi satte oss ned. Hagen var rett over veien for Mariakirken, som tegnet en vakker siluett med de to tårnene sine mot den blå himmelen. Husene som ellers rammet inn hagen var gamle, hvite og gule bergenske trehus. En keramikkunstner hadde satt preg på hagen med små og store keramikkfigurer som hang på veggene. Det så ut som små hoder eller figurer som var på vei ut av veggen. Det hele var svært idyllisk og flere ganger vakrere enn jeg greier å beskrive her på bloggen. Der satt vi i en time og filosoferte over hvor fantastisk det hadde vært å bo i ett av de husene rundt denne hagen.

I dag var jeg på visning i nettopp ett av de husene rundt denne hagen. Inngangen var fra den andre siden, altså mot veien, men forhåpningene i det jeg ringte på var ikke mindre av den grunn. Inne i leiligheten hadde man konstruert det slik at trappen opp til neste etasje svingte seg innom kjøkkenet. Dette var utvilsomt en sak som kom av en tvingende nødvendighet, man måtte ha både trapp og kjøkken, den gang man bygde huset for kanskje hundre år siden. Men denne plassparingen førte altså til en svært estetisk arkitektonisk detalj som bare et fåtall leiligheter kan vise til. Leiligheten var i det hele tatt herlig shabby og preget av en slags søttitalls-bohemisme. Jeg forelsket meg umiddelbart.

Badet savner nok en liten oppussing, og vaskemaskinen står i stua, men ellers var dette en fantastisk plass. Det var så lunt og koselig der at jeg er sikker på at alle rommene egentlig har navn og opprinnelig har emigrert fra henholdsvis Ullensvang eller Le Marais, for å samle seg i andre etasje i Nye Sandviksvei 1. Jeg har ennå ikke truffet hun jeg skal bo sammen med, men hun kan godt ha talefeil, et vanvittig medelelsesbehov og null sosial intelligens for min del, det kommer bare til å virke sjarmerende. Imidlertid – og dette er kanskje det beste – jeg la merke til at hun som jeg kanskje skal bo med hadde en avisfølgjetong om Simone de Beauvoirs etterfølgere hengende på skapdøra, så dette lover godt.

Siste visning er i morgen, og så skal de bestemme seg. Og vi krysser fingrene!

0 Comments

Filed under Det handler om MEG!