Godt nyttår!

Jump to Comments

 (denne bloggeposten er noen dager gammel, men bedre sent enn aldri)

Nå sitter jeg på toget hjem etter en lang juleferie med en flod av mat, pakker, kjæresterier, sofasliting og komaboks-titting. Alt det nevnte har jeg vraltet meg igjennom i uhemmet grad, og tro meg, det har vært godt.

Ferien har jeg tilbragt ute i det store, sorte intet som kalles nordland, et sted jeg nærer store, emosjonelle følelser for i ukene før jeg reiser hit, men som ganske raskt viser seg å være nettopp det store mørke intet, som det har vist seg å være så ofte før. Et fascinerende illusjonsspill som lurer meg hver eneste gang. I det store, mørke intet eksisterer det ikke internett, noe den intense bloggoppdateringen den siste måneden vitner sterkt om. Jeg har – fakta faen – sjekket e-posten min tre - 3 - ganger siden jeg dro nordover. Jeg sjekker vanligvis e-posten minst tre ganger om dagen, så akkurat dette har vært en påkjenning for meg. Men bortsett fra det har dette rett og slett vært en utrolig kjekk ferie.

For bergensere og østlendinger som leser denne bloggen må jo juleferie på Rognan virke ekstremt eksotisk og vanvittig spennende – og jada, JADA, jeg SKAL fortelle. Jeg har faktisk noen svært eksotiske godbiter på lager for min kjære blogg.

                                       - Øya -

For den uopplyste leser kan jeg nå for første gang proklamere på min blogg at jeg har kjæreste. Min utkårede bor på en liten øy langs nordlandskysten, en idyllisk liten plass med rundt 140 innbyggere. På denne lille øya tilbragte jeg til sammen litt over en uke av juleferien. Dette var for min del den mest eksotiske delen av ferien. Å bo på en så liten øy byr på både fordeler og ulemper. Fordelen var, ikke uventet, at jeg hadde ro til å male, tegne, skrive, lese og til å se vanvittig masse TV. Ulempen var butikken. Det er mer å velge i på nærmatbutikken på Møhlenpris, og det sier ikke lite. Jeg ble nødt lit å lære meg å lage blant annet hvit saus og pannekaker fra bunnen, med svært utilfredsstillende resultat. Men for all del, det er jo ikke hver dag man kan underholde seg selv i to timer med å lage totalt uspiselige pannekaker!

En av de beste tingene med øya (av diskresjon for min kjære heter den bare ”øya”) er at når du står ytterst på øya kan du se hele nordlandskysten. Det virker i alle fall sånn. Det er et syn jeg kan lage mange uspiselige pannekaker for.

Julaften tilbragte jeg hos min bror sammen med tantebarn og separerte foreldre. Det er jo alltid kjekt. I julegave fikk jeg to mobiltelefoner! Mamma og Pappa har flyttet fra hverandre, og har ikke den helt regelmessige kontakten. Jeg fikk imidlertid nyss i dette lille julaften, og fikk advart dem om at nå hadde sannsynligvis begge to kjøpt mobil, og da dro min far tilbake til butikken med sin versjon. Mamma hadde (dette oppdaget jeg for sent) brutt en veninneregel hun ikke var klar over, da hun kjøpte akkurat likedan mobiltelefon som min kjære venn, EKSTREMT ANONYM. Dette er svært alvorlig. Mamma hadde dog valgt en sort mobil, mens EKSTREMT ANONYMs mobil er rød, så jeg håper dette ordner seg.

Andre juledag var jeg ute på Rognan og møtte alle jeg noen gang har gått på barne – ungdoms- eller videregående skole med, og det var ikke dårligere stilt enn at hele gjengen fra ”Alt for Rognan” sto på scenen på hotellet med jevne mellomrom. Min kjære kunne fortelle at mens han sto i en dokø hadde en fra kompaniet kommet veltende ut av toalettet, grepet tak i slipset hans, og ropet ”SER DU PÅ ALT FOR ROGNAN?!?” Min kjære svarte heldigvis ja, og den noe tilknepne situasjonen løste seg med det. Jeg ble til og med introdusert til bloggeren bak Ka Skjer, som er øverbøgding i likhet med meg. At det er i nerbøgda øverbøgdingan møtes, er kilde til endeløse filosofiske betraktninger (?).

                                    - Junkerdalen -

Dette har vært en forholdsvis rolig jul med relativt lite alkohol, noe nyrene mine utvilsomt setter pris på. Men femte juledag var det duket for ekte bøgdafest, så langt opp i øverbøgda som det er mulig å komme. Junkerdalen er en dal med rik og fin natur, og her skulle flaskebunnene se taket og danseskoene slites. Ekte ”unnjbokshumor” var det fra Junkerdalens eget underholdningskompani, og halve slekta mi var til stede. Slike bygdefester har en egen atmosfære og tradisjon bak seg som ikke kan formidles på bloggemediumet, det beste er om folk kommer til hjembygda mi selv, for å se ekte fyll og stor glede med egne øyne.

2 Comments

Filed under Uncategorized