Pandora, Persefone, Simone de Beauvoir og Tori Amos.

Hopp ned til kommentarane

Pandora
Pandora’s Aquarium
She dives for shells
with her nautical nuns
And thoughts you thought
you’d never tell

Jeg vandrer igjennom parken i sene nattetider og hører på Tori Amos’ Pandoras Aquarium. Det er en interessant sang, og den blir kanskje tre ganger mer interresant etter å ha lest Simone de Beauvoir.

Historien om Pandora er jo kjent for de fleste. Zevs hadde fått en tacky interesse for å straffe Prometeus og hans skaperverk, manneskeheten, ettersom Prometeus hadde hatt den frekkhet at han hadde gitt manneskeheten ild.

Disse greske gudene hadde jo sine egne måter å gjøre ting på. De skapte faktisk kvinnen i ens ærend for å straffe manneskeheten. De kalte henne Pandora, gav henne en eske som inneholdt all verdens elendighet og hun fikk beskjed av Prometus at hun aldri måtte åpne esken. Men Pandora hørte visst ikke på det øret, og ville gjerne sjekke ut saken på egen hånd. ”Kan jo ikke skade å ta en titt, er jo spennende å se hva som skjer” tenkte hun nok. Manneskeheten levde før dette i en paradisliknende virkelighet, uten ondskap, lidelser og elendighet. Dette forandret seg jo forsåvidt.

Simone de Beauvoir tolker denne greske myten på en strålende måte. I den historiske gjennomgangen av kvinnens undertrykkelse, beskriver hun på en materialistisk måte hvorfor det er blitt fastsatt en under- og overordning mellom kjønnene. Dette har med reproduksjon og etter hvert med arv og økonomi og eiendom å gjøre (lang historie, les boken). Dette skjer lenge før lover og sedvaner blir nedtegnet i skriftlig form og lenge for nedtegnelsen av de store religionene. Når den greske mytologien og religionene skal nedskrives, er patriarkatet altså en heavy realitet folk må forholde seg til, men ikke minst rettferdiggjøre.
For å rettferdiggjøre undertrykkingen av kvinnene skapte de ulike kulturene ulike historier om hvorfor kvinnen er en ond skapning/et barn som i alle tilfelle må beskyttes fra seg selv og fratas all makt over samfunnet. For bare se på Pandora dere, som fikk vokte over esken med all verdens elendighet, og som ikke var snauere enn at hun åpnet esken, og kastet menneskeheten ned i elendigheten osv. Og bare se på Eva, dere, som satt så “uskyldig” i paradiset, som ikke bare tok del i kunnskapen selv, men som var så frekk at hun ville opplyse Adam når hun først var i gang. Eller med de Beauvoirs egne ord:

”(..) Når de hedenske gudene vil hevne seg på menneskene, finner de opp kvinnen, og det er den førstefødte av disse kvinnelige skapningene, Pandora, som slipper løs alt det onde som menneskeheten lider under. Den andre er passiviteten ovenfor aktiviteten, forskjelligheten som ødelegger enheten, materien satt opp mot formen, uorden som motstår orden. Kvinnen er således viet Det onde. ”Det finnes et godt prinsipp som har skapt orden, lyset og mannen, og et dårlig prinsipp som har skapt kaos, mørket og kvinnen” sier Pythagoras. Manu-lovene definerer henne som et ondt vesen som det er best å holde slavebundet. Tredje mosebok sammenlikner henne med lastedyrene som patriarken eier. Solons lover gir henne ingen rettigheter. Den romerske lov setter henne under formynderskap og erklærer at hun er ”imbesil”. Den kanoniske rett betrakter henne som ”djevelens port”. Koranen behandler henne med den mest absolutte forakt.” (Det annet kjønn, s. 89)

I am not asking you to believe in me
Boy I think you’re confused
I’m not Persephone
Foam can be dangerous
with tape across my mouth
These things you do
I never asked you how

(Jeg skal ikke gi meg i kast med å tolke Tori Amos’ Pandoras Aquarium for dere. Personlig har jeg tusen tolkninger, og å begrense det ned til én ville
bare fungert reduksjonistisk(reduksjonisme er visst et nytt favorittbegrep. Jeg får blogge om det en dag). Et klokt hode vil nok se hennes kommentar til de Beauvoir uten at jeg trenger å peke på det. Eller, leserne kan jo se på det som en utfordring: Analyser, vennligst. )

Line me up in single file
With all your grievances
Stare but I can taste
You’re still alive
Below the waste
Ripples come and ripples go
and ripple back to me

Jeg vil komme med en oppfordring til alle om å tenke igjennom sin vurdering av kjønn én gang til. Former du bildet av dine nærmeste etter undertrykkende lover som ble nedtegnet tusenvis av år siden for å rettferdiggjøre en uholdbar situasjon? Gjør du opprør mot denne kulturen, som du blir opplært til å godta og til å bekrefte, allerede før du lærer språket? Frustrerer dette undertrykkende mønsteret som gjentar seg selv millioner av ganger i hvert enkelt liv, hver dag, deg på noe vis? Tenker du engang over det? Analyserer du dine handlinger opp mot dette mønsteret som blir påtvunget deg hver dag, eller er du en av dem som velger å ”go with the flow”? Jeg kan opplyse om at det er svært enkelt å følge strømmen. Langt de fleste gjør dette. De aller fleste mannlige revolusjonære opp igjennom historien valgte på dette svært vanskelige punktet å følge strømmen. De valgte å ignorere analysene og kalle kvinnenes opprør for borgelig og splittende. De valgte den letteste veien ut. Det duger ikke. Hva er ditt valg?

Boy I think you’re confused
I’m not Persephone
She’s in New York somewhere
Checking her accounts
The lord of the flies was diagnosed as sound
Pandora

8 kommentarar

Arkivert under Kunst, Musikk, Poesi, Politikk