November 1, 2006...7:08 pm

Immanens og narsissisme

Jump to Comments

“Å få barn er noe som er større enn deg selv. Det er ekstremt dramatisk og snur helt rundt på det selvsentrerte livet man har levd før.”

Helga Gunerius Eriksen, forfatter

Jeg leser denne setningen på baksiden av annen del av mandagens BT. Den er megetsigende, mon ikke om det Gunerius Eriksen selv uttaler seg om. Den forteller at H. G. E., trass i sitt forfattervirke (som for det meste har dreid seg om ungdoms-og barnebøker) er et glimrende eksempel på en typisk kvinne som lever opp til helt opp til den ikke ofte omtalte og analyserte, men svært gjennomgripende normen med immanens og narsissisme.

Slik skal man være, man skal leve et liv som er så navlebeskuende og  bevarende at det å bli mor, den mest immanente handling, oppleves som det eneste og som det aller mest oveskridende man har vært en del av. Og slik kan man gjøre det å skifte bleier og å være evig bundet til omsorg for et annet menneske til noe trancendent. Rettferdiggjøring kalles dette. Og kvinnen er sin egen største undertrykker (i alle fall nesten).

4 Kommentarar

  • Jeg tror ikke dette sitatet er symptomatisk på at denne Helga har blitt “ført bak lyset” av samfunnets undertrykkende mekanismer som, hva, “lurer henne til å tro” at det er kjekt å få barn? Personlig heller jeg mot å vurdere det å kunne føde et barn som den mest transendente handlingen det er mulig å utføre. Om den betvinger deg inn i evigvarende omsorgsoppgaver, kommer jo an på samfunnet rundt oss og vår egen organiseringen av livene våre, som jo er litt anderledes enn hos Simone.

    At man da skifter hovudfokus fra seg selv til et annet menneske trenger på ingen måte å være et symptom på at man tidligere har vært fanget inn i overdreven narsissime, når man får et barn følger det en forandring av fokus av situasjonen, dette er ikke symptomatisk for narsissisme (om du leser Madame Bovary ser du heller hvilken reaksjon på barnefødsel som følger av narsissisme: Nettopp mangel på fokusskifte!). Det er alltid kjekt med ny teori, men at man får nye måter å fiksere på betyr ikke at man trenger å sette enhver handling inn i den nyervervede sammenhengen!

  • Har jeg noengang påpekt at du ligner litt på Hitler, Helga? Helga, Hitler, Hitler, Helga. Det likner jo litt. Hitler gav penger til folk som ville ha barn. Han syntes barn var kjempekjekt, for da kunne han sende dem i krigen når de ble store nok.

    Og så kommer du trekkende med Madame Bovary igjen. En dag skal jeg lese om denne Madame Bovary, og så skal jeg fiksere på henne til du blir grønn! Hah! Sånn er det jo, først maser du om at jeg skal lese noe, og når jegså leser det, så er ikke det bra heller, for da blir jeg plutselig *grepet* av det som sto der. Ser du ikke at dette er fullstendig uholdbart????? HVOR SKAL DETTE ENDE??

    Forsåvidt et godt poeng du hadde i din siste kommentar. Jeg synes dog ikke du burde tolke FOR mye inn i ting jeg skriver om på bloggen min. Tolk løvekvinne/skummelt du! Tolk mitt besøk på Voss! Eller vent… Det har du jo allerede gjort. GOT’CHA!

  • Tyr du til hitling på et så tidlig stadium i debatten? Imponerende. Det er uansett ikke nok like bokstaver til å rettferdiggjøre en så veldig sterk sammenheng mellom navnet mitt og Hitler, mener jeg. To bokstaver, det har nå du også, faktisk, så det så.

    Men nå er vi ifølge loven (http://en.wikipedia.org/wiki/Godwin%27s_Law) formelt sett ferdige med diskusjonen. Så om vi skal ha en lengre greie om transendens / immanens hos Simone må vi begynne på en ubesudlet tråd og vente til Hitler dukker helt naturlig opp nok en gang.

  • Din tøffel. Nå som jeg var så godt i gang. Dette betyr bare en ting! Jeg må ty til Vold! Vold, hører du, Vold!

    SEI MÆ - KA
    bruka hån da døyve øyret
    te?
    Da døyve øyret?
    Ja, da døyve øyret.
    Nåh - DET DØYVE ØYRET, da
    bruka hån
    te å høyr mæ.

    Jan Erik Vold
    (oversatt til Bodødialekt)

Leave a Reply