Jeg og MHF tok oss en pubrunde lørdag kveld, MHF har skrevet litt om hvorfor vi hadde pubrunde, noe jeg synes er overflødig av ham. Vi gikk selvfølgelig på pubrunde for å bli skikkelig fulle. Og hvilke andre grunner trenger man? Siden MHF drikker litt fortere enn meg, og fordi jeg måtte holde følge siden vi hadde planer om å sjekke ut mange puber i løpet av kvelden, ble jeg fortere full enn jeg pleier å bli. Men jeg husker det meste av kvelden. Min vurdering av plassene vi sjekka ut er imidlertid litt anderledes enn MHF sin.
Aspendos.
Hvorfor enkelte av oss har begynt å gå på Aspendos, er et mysterium for meg. Det eneste positive jeg ser med Aspendos, er at de har et svært
bilde av Neuschwanstein på veggen. Neuschwanstein er, som kjent, stedet vi skal okkuppere og arrengere revolusjonært ball på. Det
trekker opp. Men: Pizzaen er below ordinær, den er ikke veldig billig, og ølla er litt rar. Bordene er ekle, og interiøret minner meg om fylkeskommunale kantiner. Men det er jo folkene man søker, ikke interiøret, og om folket ønsker å gå på Aspendos, så kan jeg godt henge med.
Klokka 21.30.
Tilstand: Heilt edru.
Karakter: 2- av 6.
45,-/0,5.
Onkel Lauritz.
Jeg har aldri sjekka ut Onkel Lauritz før, fordi de reklamerer for seg selv i Natt og Dag med en ekkel reklame; “Alle har en kul onkel”, og bilder av en puppedame, om jeg husker rett. T-skjortene trakk heller ikke opp. Og dette stedet var litt for lite brunt for meg. Litt for lyst og glossy, rett og slett. Men det var kjekt å sitte på røykeverandaen og diskutere bystyrearbeid o.l. med MHF.
Klokka 22.15.
Tilstand: Nesten edru.
Karakter: 3- av 6.
48,-/0,4.
Inside.
Her har jeg vært ofte før det var stengt her i et halvt år. Jeg savnet de gamle bildene de hadde på veggene. Jeg husker at jeg prøvde å stjele et av dem en gang. Det var ganske stort, og planen min gikk ganske dårlig. Jørn, som jeg og Håvard var ute med den gangen, slo en fyr i hodet med en barkrakk den kvelden. Det er det jeg assosierer med Inside. Inside var på denne tiden av kvelden ganske folketomt. Jeg trodde en stund at jeg var veldig full, men så oppdaget jeg atr barstolen min sto i en oppoverbakke, og at det var derfor jeg strevde med å holde meg på stolen. Mathias fikk meg til å teste ut en drink som heter Castro, som jeg nesten glemte at jeg hadde, slik at jeg måtte styrte den før vi gikk. Dette hadde mye å si for resten av kvelden.
Klokka 23.00.
Tilstand: Steget fra edru til full ble tatt på Inside. Castro anbefales. bånnsk gjerne, om du har det travelt.
Karakter: 3+ av 6.
50,-/0,5.

Wesselburgere på Wesselstuen. En klassiker for mange, men ikke for Katarina Storalm.
Wesselstuen.
MHF lovte meg kjendiser, derfor gikk vi på Wesselstuen. Der var ingen kjendiser. (Folk jeg ikke kjenner igjen teller ikke som kjendis, om de nå er aldri så fulle. Men en dritings Trude Drevland hadde jo vært noe). Her likte tydeligvis MHF seg veldig godt. MHF er en skikkelig skrue av og til. Jeg holdt på å bli gal i hodet av de utrolig stygge maleriene de hadde på veggene. Folk så triste ut, og stemningen var reservert og stille. Øllen var dritdyr, og stolen var hard. Jeg snublet til og med i dørkarmen. Wesselstuen kommer ikke til å bli
en hang-out for meg.
Klokka 23.45.
Tilstand: Full og i farta!
Karakter 1 av 6.
62,-/0,5.
Skipperstuen.
Jeg likte Skipperstuen kjempegodt! Skipperstuen var kveldens mest positive overraskelse. Jeg må innrømme at jeg hadde sett fram til å gå på Skipperstuen, og mast litt på MHF om å gå dit, og stedet svarte til alle forventninger. Først sto vi og beundret interiøret litt, som i motsetning til det grufulle interiøret på Wesselstuen var både mer genuint og nostalgisk (det var for det meste malinger av ferger og båter og sjøfugler, men det kledde Skipperstuen veldig godt). Men jeg hadde sko på meg som for lengst hadde gjort krav på mest mulig sitting, så vi måtte sette oss mellom noen fulle trygdenarkomane. Der kom vi i snakk med en eldre herremann. MHF lider som vi alle vet av mindreverdighetskompleks over at han fremdeles går på videregående trass i at han ser ut som en 45-åring, så når den eldre herremannen spurte MHF hva han jobbet med, svarte MHF at han studerte juss. Den eldre herremannen ble mektig imponert, men måtte medgi at han selv ikke var yrkesutøvende, på grunn av en lei barnehjemshistorie. ”Men dæn skal eg gå te sak på. Veit du, eg har tatt vare på alle papirene mine. Det ær ein ti sangtimetår tjokk bunke. *Så* tjokk! Heilt sikkårt! Du studerar juss, sa du? Ja, veit du, dette er ein sak for deg. Skikkelig sånn at du kan træne deg på nåke.”
MHF ble litt satt ut, prøvde å styre unna, men visste at han hadde satt seg litt fast. Dessuten er MHF en hjelpsom og omtenksom sjel, så det endte med at MHF gav fra seg telefonnumret sitt til den eldre herremannen, som igjen lovte at han skulle ringe når det var noe. Og det kan jo hende at MHF kjenner noen som faktisk studerer juss, som kan gjøre noe?
Klokka 00.30.
Tilstand: Kveldens høydare.
Karakter: 6 av 6.
57,-/0,5.
Rica.
Som MHF sier: Rica er Rica. Vi går på Rica flere ganger i uken, Rica er vår stampøbb. Det var klart at vi måtte innom på Rica denne lørdagskvelden også Rica byr av og til på overrasskelser, og av og til ikke. Noen ganger byr Rica på ufyselige folk, og det gjorde Rica på lørdag. En venn av MHF hadde en venn som var 32 år gammel, og som hver gang han så bort på meg, måtte kommentere hvor bra jeg så ut. Til alles opplysning: IKKE fortell meg at jeg er pen. Det er IKKE slik du tiltrekker deg min oppmerksomhet. Jeg gremmes inni meg når fremmede folk forteller meg hvordan jeg ser ut, og om du gjentar at jeg er pen mer enn tre ganger i løpet av en halv time, får jeg lyst til å kaste opp på deg. Virkelig. Vanligvis, i slike tilfeller, forteller jeg bare folk på en smilende måte at jeg er en gal kommunist og en ottarfeminist som jobber for væpna revolusjon. Siden jeg har flust av venner som kan bekrefte at dette er tilfelle, trekker de fleste seg raskt bort. Men her satt vi nå engang ved samme bord, og jeg belaget meg heller for å drikke raskt opp, og oppsøke neste pub.
Klokka 01.00.
Tilstand: På stabilt nivå.
Karakter: KLASSIKER.
43,-/0,5.
Men nå var uheldigvis klokken blitt litt for mange, og alle i hele Bergen forsøkte å komme seg inn på alle uteplassene samtidig, og etter å ha stått i kø på homsebaren Sailors, på Garage og på Inside igjen, fant vi ut at pizzastykke på 7-eleven var vår eneste trøst. Kvelden ble avsluttet på en benk på Torgalmenningen, hvor vi filosoferte over kvelden og over de fulle menneskene, og så fram til å se de fulle menneskene etter Brannkampen mot rosenborg. Men det er en annen historie.
Konklusjonen er at neste gang får vi sikkert med oss flere puber dersom vi starter tidligere på kvelden, dessuten blir vi sikkert fullere også. Evt kan vi fastslå at lørdag ikke er den beste pubdagen, siden uteplassene blir så avsindig fulle med folk.
Fred ut -
Katarina.
3 Kommentarar
oktober 26, 2006 ved 4:13 pm
Fy søren så dyr ølen er i Bergen. Her koster halvliteren 25!
November 7, 2006 ved 4:58 pm
Jeg syns det er veldig uheldig at en såpass profilert RUer som Katarina Storalm uten sperrer skriver om drikkingen sin så alle kan se det. Fyll er ikke progresivt, og hadde Katarina vært litt mer belest, hadde hun skjønt at pubrunder er uforenelig med revolusjonær kamp.
Jørgen
februar 15, 2007 ved 4:10 pm
Åååå, du er så søt når du prøver deg på “skikkelige” ressonement, Jørgen! Jeg får skikkelig lyst å klappe deg på hodet og gi deg en nuss! Mens jeg sier munnumunnumunnumunn
:)
Koz og klemz
Leave a Reply