June 21, 2006...3:43 am

Men hvem er nå denne Katarina Storalm?

Jump to Comments

Jeg våknet kl. 4. i natt, og da var det jaggu noen som ville høre om meiiii. Jeg er ikke sen å be, men skrev umiddelbart følgende:

Katarina er en et friskt pust på 22 og en halv vinter. Jeg kommer fra Saltdal kommune,
i Salten politidistrikt., I Nordland i Nordnorge. Noen vil hevde at jeg kommer fra Bodø, og i pressede situasjoner har jeg påstått dette selv, men vil nå korrigere dette inntrykket: det er fullstendig feil, og det å tro at jeg kommer fra Bodø vil forstyrre din virkelighetsforståelse betraktelig! De siste tre årene har jeg bodd i Bergen, hvor jeg prøver lykken som student. Dette lar seg vanskelig kombinere med mitt brennende aktivistiske engasjement….. Nåvel. la oss ikke gå inn på dette begredelige kapittel alt for mye.

Etter at jeg flytta til Bergen har jeg bodd et år på Fantoft, ett år i Fosswinkelsgate 17 og nå bor jeg i Welhavensgate 82, *hvor jeg liker å få besøk*. For tiden har jeg lånt et utall bøker på biblioteket, og siden det er sommerferie, og jeg er helt fra meg fordi jeg kan lese det jeg vil, leser jeg (iaffall) tre bøker samtidig. Det er den helt fantastiske dannelsesboken av Dietrich Swanitz, det er Forbrytelse og straff av Dostojevskjiog det er en bok i den for min del nyoppdagede og helt fantastiske bokserien
Artes: Kant etter Duchamp av Thierry de Duve.
Jeg har for tiden minst fire eller fem Artes-bøker hjemme samtidig akkurat nå, en av Clement Greenberg(Den modernistiske kunsten), en av denne Thierry de Duve, en av Michel Foucault (Dette er ikke en pipe) og en av Linda Nochlin (Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?). Oooh, for en dannet person jeg er! And how we like to brag about it!

Hmm… Hva mer kan man si? I går ble jeg presset av en manisk indre trang til å gå inn på platekompaniet, og kjøpe ei plate av Lou Reed. Jeg kjøpte to filmer; 2001: en romodysee(fordi den kostet 59 kr) og Pride and prejudice, filmen, og har kommet fram til at alle menn nok hadde blitt kjekke om de bare hadde fått spille Mr. Darcy. Favorittartist blir evig og for alltid Bob Dylan, og i det siste har jeg begynt å
forstå at de kanskje har noe å fare med, disse Tori Amos-fansene. Jeg har fått meg NY OG STOR SENG!!! Og dette påvirker i stor grad min person til å bli
et harmonisk og fredfullt vesen, og i går fant jeg verdens fineste tekanne på fretex for
30 kroner. Dette bidrar også til at jeg har det fint og flott om dagen.

Og, selv om jeg må innrømme at det er noe reduksjonistisk, så får jeg vel bare konkludere med at dette er meg. Noen spørsmål, evt. autografer å signere?

4 Comments

Leave a Reply