Hvorfor man går på Garage

Jump to Comments

I går, mandag, fikk jeg ikke sove og bestemte meg for å gå ut og ta en øl. Jeg har, ettersom telefonen min har vært kaputt, hatt det rimelig stille og rolig den siste uka og jeg var klar for å komme i snakk med folk, klar for litt ståk og bråk, høy musikk og kanskje litt dansing.

 Jeg hadde ikke lyst å gå på Garage, jeg har vært på Garage alle de siste 20 gangene jeg har vært ute i Bergen (jeg har i alle fall vært innom Garage alle gangene jeg har vært ute) og bestemte meg for å prøve noe nytt.

 Men så var det dette med at det var mandagskveld, da, og nesten alle uteplassene i hele byen var støvsuget for folk, og noe ståk og musikk var neimen ikke lett å finne. Jeg gikk og gikk, og så meg til slutt nødt til å krysse den magiske grensa, den som går fra teateret, over den blå steinen og ned til festplassen. Man befinner seg oftest trygt på den kjente sida av denne streken, på den sida hvor man *alltid* går ut, hvor man treffer studentfolk og kjenninger. Nå skulle jeg altså famle meg vei ut i en ny og ukjent natteverden.

 Jeg gikk helt til jeg kom ned på fisketorget. Torget Music Pub (TMP) var passelig ståkete og fullt, og med et bredt smil marskjerte jeg inn.

Dette var, som de fleste kan tenke seg, en mildt sagt eksotisk opplevelse. For å være helt ærlig, var det helt grusomt. Jeg kjøpte en øl før jeg helt fikk tenkt meg om, og måtte sitte der helt til jeg hadde drukket den opp. På den tiden greide vakten å fornerme meg, og to blonde jenter med høye hæler hadde på forunderlig vis greid å mast seg til å få låne lipgloss, mascara og solpudder av meg. Minst fem kvisete gutter (to av dem hadde tannregulering, det er jeg sikker p&aring hadde lagt an på meg, og en middelaldrende mann hadde greid å komme seg så nærme (han angrep bakfra) at han klarte å klappe meg på hodet og si "men for et skjønt lite fjes vi hadde her da" på godt strilemål. De spilte 50 Cent og Shakira(-utelukkende, det er jeg overbevist om. De hadde nok bare to plater, nemlig Shakira og 50 Cent). De hadde røykmaskin og menn i hvit dress. TRENGER JEG Å SI MER??

 Jeg drakk øllen fort, mens jeg tenkte på, nei, drømte om - jeg mener: lengtet grenseløst etter Garage. Og når jeg endelig, delvis sjokkskadet, hadde fått famlet meg over torgallmenningen og over på den trygge siden av grensen, var tilfredsstillelsen over å komme fram enorm. På Garage spilte de Rolling Stones og når jeg fikk satt meg ned overhørte jeg en diskusjon om reformasjonen, og senere en om kunst. Jeg var reddet.

Og min forståelse av verden var blitt noe større. Folk på Garage er rocka og kule, på en dannet måte. De er saklige, voksne, interessante folk, som vel kan bli overstadig fulle, men som skjelden er en lidelse å være sammen med. Garage er med andre ord en perle. Av dimensjoner. Men man må kanskje på andre siden av den farlige grensen en tur før man kan sette pris på det.

 Så da møtes vi kanskje på Garage en gang i nær framtid, da?

2 Comments

Filed under Det handler om MEG!, Vetta faen-kategori, tøys & tull